[Olug-list] Hva ønsker vi av OLUG?

[Per Inge Oestmoen]

Joachim Mæland wrote:

> Vil egentlig lodde stemningen for noen tanker rundt utbredelse av Linux
> og hvordan vi i OLUG kan bidra til å fremme denne.

Fortjenstfullt.

> Status sett med mine øyne:

> Svært mange har problemer med å se Linux som et 100% alternativ på
> arbeidsstasjoner, men få har problemer med å akseptere Linux som en
> brukbar tjenerplattform.

At dette er situasjonen, er helt naturlig ut fra at Linux er et ungt 
system og ikke minst et helt nytt konsept for utvikling og 
distribusjon av programvare, og at det nødvendigvis må ta en god del 
tid for Linux å vinne frem på de private datamaskiner. Det er en 
utfordring at Linux fortsatt hovedsakelig betraktes som et system for 
tjenermaskiner, men på den annen side gjør dette at stillingen er 
blitt befestet fordi tjenermaskiner er helt sentralt for eksistensen 
av Internett. Med det som springbrett kan neste trinn komme - 
erobringen av større andeler av desktopen.

> Linux <> Veslemyk får ofte nærmest religiøse undertoner, samtidig som
> "alle vet" at sameksistens er det mest nærliggende, i alle fall de
> nærmeste årene.

Vi bør ikke se det som noe nederlag at svært mange, meg selv inkludert 
(pga. at bilderedigering under Linux ennå ikke er helt på topp dersom 
man skal lage bilder av meget høy kvalitet), bruker både Windows og 
Linux. Å forvente at Microsoft og annen proprietær programvare skal 
kastes over natten, ville virke mot sin hensikt. Slike prosesser må ta 
tid.

> 100% utskifting av W$, til fordel for Linux, er et langt større skritt
> enn flertallet vil/kan ta i dag.

Det er bare naturlig, og ingenting å være lei seg for. Hva vi kan 
gjøre, er å peke på fordelene med Linux, og å gjøre det både ved å 
fremheve Linux' fortrinn og rette søkelyset på de proprietære 
programmenes ulemper.

> Linux er langt bedre og billigere en W$ til en rekke spesialiserte
> oppgaver. (Mail, Samba, WWW, FW for å nevne noe)

Selv skriver jeg uten problemer lange og komplekse dokumenter i de 
programmene som er tilgjengelige under Linux. Skrivning er dermed 
ivaretatt. Lydinnspilling likeså. Realistisk sett er det bare få 
arbeidsoppgaver som ikke kan utføres med adekvate verktøy under Linux.

> Eksempler på konkret bruk av Linux-bokser, sammen med Wintendoer, gjør
> "innsalg" av Linux enklere.

Sikkert nok. Poenget er at flere må få mulighet til å bli kjent med 
systemet.

> Kunnskap om integrering av Linux og Windoze er kunnskap som egentlig er
> svært relevant i forhold til virkeligheten, (i alle fall slik jeg
> oppfatter den).

Så ubetinget. Dette er den beste innfallsporten til å skaffe seg de 
erfaringer som setter en i stand til å velge på grunnlag av egen 
kunnskap.

> Siden kunnskap om Linux og Linuxdrift er en mye bedre advokat enn
> allverdens argumentasjon, bør målet være: "En Linux-boks til alle", ikke
> "Kast ut Veslemyk, til fordel for Linux".

Dette resonnementet er etter mitt skjønn helt korrekt. Alle har vi 
måttet lære å krabbe langs gulvet, før vi lærte å gå.

> OLUG bør fokusere sterkere på praktisk bruk av Linux i faktiske
> produksjonsmiljø, og tenke mer på integrasjon mot Wintendoer, enn ren
> utskifting.

Igjen, før en fullstendig utskiftning eventuelt kan skje må folk 
tilegne seg praktisk erfaring med bruken av Linux.

> Noen spørsmål:

> Er vi interessert i å lære hvordan vi kan få Linux-bokser og
> Windoze-burker til å spille på lag?

Ja. Spesielt ettersom det må antas å føre til at flere forsøker Linux. 
At det for manges vedkommende, i det minste til å begynne med, blir 
som et system som lever side om side med Microsoft, må være et svært 
stort fremskritt i forhold til alternativet.

> Kan endret fokus gi Linux mer gjennomslagskraft?

Personlig er jeg ikke i tvil om at en av de viktigste årsaker til at 
Linux ikke har en større utbredelse på desktopen, er at man har 
forsømt å fokusere i tilstrekkelig grad på ufriheten, restriksjonene 
og begrensningene i proprietær programvare. Den ene grunnen til at 
undertegnede nå hovedsakelig bruker Linux er at jeg ikke kan finne meg 
i å ha programvare på min maskin som en produsent når som helst kan 
nekte meg å bruke - fordi lisensen gir mulighet for det, noe som er 
antatt en særdeles alvorlig form i og med Product Activation. Nettopp 
Product Activation ble for meg den avgjørende tungen på vektskålen, og 
jeg er neppe alene om å mene at det prinsipielt aldri kan aksepteres 
at programvare skal være avhengig av aktivering/registrering eller 
spesifikke oppkoplinger til en programvareleverandørs tjenester for å 
installeres og brukes. Når mange likevel synes å godta tingenes 
tilstand uten å protestere skyldes det tre ting:

* De har for få kunnskaper om datamaskiner og programvare.
* Det er ingen som gjør dem oppmerksomme på situasjonen.
* De vet ikke om alternativene, eller de vet om dem, men er påvirket 
av propagandaen om at Linux er et tjener-operativsystem som ikke egner 
seg for desktopen. Derfor lar de seg fange, når de ikke får øye på noe 
alternativ.

Enda en faktor er "piratkopieringen" av programvare, som har gjort at 
mange gir blaffen: "Hvorfor skal vi bry oss om fri programvare, vi har 
da aldri betalt for programvare uansett. Dette med Linux angår derfor 
ikke oss."

Samtidig gjør "piratkopieringen" at en del mennesker som ellers aldri 
ville tolerert programvareindustriens overgrep mot sine kunder 
likevel aksepterer dem, fordi programvareselskapenes representanter er 
svært belevne og klarer å fremstå som troverdige selv om de i 
realiteten er grenseløst kyniske og hensynsløse. "Piratkopieringen" er 
i virkeligheten til stor og uvurderlig hjelp for 
programvareindustrien, fordi de kan dekke seg bak den når de vil 
innføre nye begrensninger og restriksjoner - og dermed vrir de seg 
unna at det er de selv som er de virkelige piratene som i økende grad 
krever at deres kunder skal betale for ingenting. Det er god grunn til 
å mene at dersom man betaler for en vare som kontrolleres av 
produsenten etter kjøpet, og som heller ikke kan brukes uavhengig av 
produsenten, så har man betalt for ingenting. Å kreve at noen skal gi 
fra seg sine penger uten at de får noe substansielt tilbake eller noen 
som helst råderett over hva de betaler for, må kunne kalles reell 
piratvirksomhet.

Etter min vurdering vil det være hensiktsmessig for utbredelsen av 
Linux at det blir fokusert langt mer på Product Activation, 
lisensbestemmelser, brukerrettigheter, og at du med Linux og fri 
programvare faktisk har lov til å gjøre det aller meste av hva den 
proprietære delen av programvareindustrien bruker større og større 
ressurser for å hindre at kundene du gjør. (Og vi vet hvem som må 
betale - dyrt - for de innebyggede begrensningene.)

Samtidig er det nøyaktig like viktig med opplæring av bruk av Linux i 
det daglige. All verdens informasjonsvirksomhet faller naturligvis på 
stengrunn dersom den ikke pares med at brukere får erfaring med 
bruken. Alt tilsier at dette skjer mest effektivt gjennom at vi 
oppfordrer til en myk overgang og gjerne til bruk av begge systemer 
parallelt.

Den proprietære programvareindustrien har blitt angrepet av 
elefantsyke; og deres sentraliserte utviklingsmodell trenger en 
konstant og stor tilførsel av inntekter for å opprettholde 
virksomheten. Dette fører med seg at de satser meget hardt på "strong 
protection of intellectual property." Dessverre leder denne 
"beskyttelsen" til at kundenes rettigheter overkjøres, og at 
programmenes bruksverdi og brukssikkerhet ødelegges. Hvis du ikke kan 
installere og kjøre programmet uten produsentens "tillatelse" har du 
ingen sikkerhet for om og hvor lenge du vil kunne bruke det. Hva mer 
er, du har dermed ingen sikkerhet for at du vil kunne få tilgang til 
egne data i fremtiden.

Med Linux og fri programvare elimineres programvareindustriens 
utilbørlige kontroll over våre datamaskiner, og vi gjenvinner 
kontrollen over våre egne arbeidsverktøy. Dette er et helt 
fundamentalt faktum, som må være selve kronargumentet for fri 
programvare.

Hvis vi derfor kan få et økende antall mennesker til å forsøke Linux, 
og gjerne i sameksistens med Windows, vil de raskt oppdage forskjellen 
mellom fri programvare og programvare som er belemret med 
produktaktivering, utålelige lisensbetingelser og straffetrusler som 
det ultimate riset bak speilet. Ja, selv om du har betalt for et slikt 
restriksjonsbelagt program er det strengt forbudt og /straffbart/ å 
gjøre noe med det for å ta vekk produktaktiveringen.

Med Linux kan du installere så mange ganger du vil, og ingen kan 
hindre deg i det. Du kan installere i dag, i morgen og om ti år om du 
vil, så lenge du har en maskin som kan kjøre programmet. Der er ingen 
produktaktivering, ingen utløpsdatoer. Du installerer og bruker 
programvaren så ofte og så mye du vil. Du kan til og med kopiere 
programvaren uten å risikere å bli straffet. Alt dette burde være en 
selvfølge med all programvare, men er det altså ikke med proprietær 
programvare, og begrensningene er øket i de senere år. Med 
produktaktiveringen som både Microsoft, Adobe og Macromedia har 
innført på de fleste av sine produkter og som støttes av Business 
Software Alliance, har det blitt tydeliggjort at programvaren er ufri. 
Den kontrolleres av leverandøren /etter/ at kunden har betalt.

Det overfornevnte er en uhyre tungtveiende grunn nok til å bruke Linux 
mer og mer. Men, nye ting krever innkjørings- og tilvenningsperioder. 
Når stadig flere datamaskineiere prøver å bruke både Linux og 
Microsoft og slik snuse på det frie alternativet, vil de automatisk 
erfare hva som er fri og og hva som er ufri programvare, og de vil 
uunngåelig trekke sine konklusjoner og gjøre sine fremtidige valg på 
grunnlag av dem.

-- 
Per Inge Oestmoen, Norway