[Olug-list] Opprop til mobilisering.

[Per Inge Oestmoen]

jarle@bjorgeengen.net wrote:

>>Overnasjonaliteten gjør det mulig å skaffe seg kontroll over hele 
>>EU-områdets lovgivning ved å påvirke beslutningsprosessene på toppen, 
>>som ovenikjøpet ikke engang er utført av folkevalgte.

> Høres ut som EU har et større problem enn software-patenter da :-(

Absolutt.

> Høres faktisk pill råttent ut. Det finnes faktisk eksempler på at sånne 
> konstruksjoner ramler sammen ved vedvarende sterk offentlig oppmerksomhet. 

Det er nettopp offentlighetens våkenhet, engasjement og handling som 
kan få slike udemokratiske institusjoner til å ramle sammen og 
forhåpentligvis erstattes av mer demokratiske sådanne, som gir /reell/ 
medbestemmelsesrett.

> Så spørsmålet vi bør stille oss er vel kanskje. Hva kan vi gjøre for å 
> skape offentlig oppmerksomhet om denne saken ?

Snakke om den til så mange vi kan. Hele tiden stille spørsmål ved 
maktapparatets og samfunnsinstitusjonenes legitimitet, og samtidig 
være helt demokratiske og dønn saklige. Få folk til å forstå at "makt" 
og "lov" er noe annet enn "rett" og "rettferdighet."

Det var ikke lenge siden min mor gikk forbi en politibil her i en av 
Norges store byer. Hun fikk da se at en stor og sterk politimann holdt 
i en spinkel tenåringsgutt. Politimannen vred armene bak på guttens 
rygg, uten at gutten gjorde noen motstand, og det var tydelig at 
politimannen gjorde dette med stort velbehag og gledet seg stort over 
sin bruk av makt. Min mor var den eneste som snakket ut, og sa med høy 
stemme: "Hva galt har denne gutten gjort?" Øyeblikkelig var det mange 
av de omkrignstående som "våknet opp" og sa: "Han har ikke gjort 
noenting!"

Én persons uvilje mot å akseptere maktmisbruken fikk stoppet den, og 
eksemplet viser at både på mikroplanet og ellers er avsløring og det 
at folk setter grenser for hva makten kan gjøre er hva som hjelper. 
Demokratiets store svøpe er at det skaper en mennesketype som nesten 
ikke er i stand til å forestille seg at mennesker og institusjoner som 
innehar makt kan misbruke denne. Det oppstår en kultur hvor flertallet 
automatisk tror at de som forvalter makt er rettferdige og vil oss 
alle vel. Dessverre er det ikke slik, og spesielt ikke dersom makten 
fjernes fra folkevalgt kontroll. Men demokratiet lærer oss at vi skal 
være /lydige/, og blindt akseptere hva makthaverne bestemmer. I et 
åpent diktatur er alt mye ærligere. I det diktatoriske Sovjetunionen 
visste alle at myndighetene og deres talerør representerte 
/interesser/, og følgelig ikke var nøytrale. I et demokrati fremdyrkes 
troen på maktens rettferdighet, fordi det gjennomtrengende budskap er 
at det i alle situasjoner må søkes /kompromiss/. Den triste realitet 
er at når et kompromiss inngås, er det den sterke part som vinner på 
det, men i den demokratiske kultur ser ikke borgerne dette så lett.

Mange har med rette sagt at det beste med demokratiet er at alle andre 
kjente systemer er verre. Sannsynligvis er dette riktig, men en kan 
også si at demokratiet, i sitt negative aspekt med folkelig 
kompromissvilje og lydighet overfor falske autoriteter og utilbørlig 
maktbruk, bærer i seg kimen til sin egen undergang. Hvorfor? Fordi når 
troen på makthaverne og myndighetenes iboende rettferdighet blir så 
stor at folket sovner og ikke lenger reagerer på maktmisbruk og 
urettferdighet, så beredes grunnen for demokratiets undergang.

Personlig vurderer jeg det dithen at fremveksten av overnasjonale 
organer som står utenfor folkevalgt kontroll, og som er påvirkelige 
for økonomiske interesser og andre krefter som står for ting vi ikke 
bør ønske oss, er et trekk i dette bildet. Når folk ikke ser hvor 
udemokratisk overnasjonaliteten blir, og fortsetter å tro på et 
ikke-eksisterende demokratisk potensiale, ser vi hva som i verste fall 
kan skje.

Hvis altså folk ikke våkner opp av sin aksepterende og lydige 
dvaletilstand før det er for sent. For folk /må/ reagere. Fortsatt er 
det ikke et bedre system enn det reelle demokratiet, men for at det 
skal fungere må borgerne bli mye mer våkne. Flere må våge å si nei til 
maktmisbruk og urettferdighet, og være villige til å avsløre den slik 
at den kan stoppes.

Per Inge Østmoen