[Olug-list] Hvordan fri programvare kan forbedre biblioteket (fwd)

[Thomas Gramstad]

(Artikkel om overgang fra lukket programvare p=E5 Windows til Linux.)

----

HVORDAN FRI PROGRAMVARE KAN FORBEDRE BIBLIOTEKET

Av Eric Hebert

Oversatt og bearbeidet av Thomas Gramstad

Bok og bibliotek nr. 6 2007
www.bokogbibliotek.no

For mange biblioteker er det en utfordring =E5 organisere samlingene
av b=F8ker og andre medietyper. F=F8r hadde man kortkatalogsystemer
som holdt orden p=E5 ting, men som var krevende =E5 vedlikeholde. Med
dagens IT har organiseringen av samlingene blitt mye enklere og
mer effektiv.

Men dette betyr ikke at alle bibliotek bruker slike l=F8sninger!
Mange bibliotek har lite penger og vil vanligvis prioritere =E5
bruke pengene p=E5 =E5 kj=F8pe inn b=F8ker og media til l=E5nerne (tenk p=
=E5
hvor mange b=F8ker som trykkes hvert =E5r!).

P=E5 grunn av kostnadene for b=E5de lisenser, installering og
oppl=E6ring forbundet med kommersiell programvare er det mange
bibliotek som ikke klarer =E5 v=E6re oppdatert i forhold til den
siste og nyeste teknologien og programvaren. Men bare s=E5 lenge
de ikke omfavner fri programvare-bevegelsen og tar i bruk noen
av de mange fri programvare-l=F8sningene som finnes. Men hva er
n=E5 det?

Mye av programvaren rundt oss er propriet=E6r eller produsenteid.
Det betyr at programvaren koster penger (f.eks. i form av
betalingslisenser) og at selve kildekoden eller "innholdet" i
programvaren er bruksbegrenset og ofte hemmelig, slik at koden
ikke kan endres, tilpasses, utvikles, kopieres, fomidles eller
deles.

Fri programvare er det stikk motsatte. Hele ideen med fri
programvare er at den skal stimulere og befordre deling og
samarbeid. For det f=F8rste er fri programvare tilgjengelig for alle
og enhver som vil ha den. Men ikke bare det, vel s=E5 viktig er det
at alle og enhver ogs=E5 har friheten til =E5 kopiere, endre,
tilpasse, videreutvikle og videreformidle fri programvare. Dette
gir en radikal =F8kning for programvarens potensiale og nytteverdi.
Mange og store grupper av programmerere har spesialtilpasset og
videreutviklet enkle grunnleggende dataprogrammer til det de
=F8nsket seg, og gitt endringene tilbake til fri
programvare-samfunnet slik at atter andre kan bygge videre p=E5
programvaren. P=E5 denne m=E5ten har det blitt bygd mye sofistikert og
funksjonell programvare som samtidig har blitt gjennomtestet og
etablert som stabile og sikre l=F8sninger.

Idag finnes det massevis av aktuelle fri programvare-l=F8sninger som
er klare til bruk i biblioteket. Det finnes
f.eks. operativsystemer, tekstbehandlings- og
dokumentprosesseringsprogrammer. Det finnes
nettpubliseringsverkt=F8y (CMS: Content Management System) og
databasedrevne organiseringsverkt=F8y. Hvorfor er det mange
bibliotek som ikke kaster seg over disse l=F8sningene? Svaret p=E5
dette sp=F8rsm=E5let er ironisk nok: manglende informasjon og
kunnskap. M=E5let for denne artikkelen er =E5 presentere noen av de
mest aktuelle fri programvare-l=F8sningene for bibliotek, og vise
hvilken rolle de kan spille i et moderne bibliotek og hvordan man
kan komme igang med =E5 ta dem i bruk.

GRUNNLEGGENDE PROGRAMVARE

Ubuntu[1] er for tiden den mest popul=E6re utgaven av Linux. Linux er
fri programvare-svaret p=E5 Microsofts Windows-operativsystem.
Ubuntu er en utgave (distribusjon) av Linux, dvs. en pakkel=F8sning
som inneholder Linux-operativsystemet pluss en del ekstra
programvare og grensesnitt som tilsammen utgj=F8r den brukervennlige
Ubuntu-pakken. Ubuntu er bygd p=E5 Debian, av mange ansett som den
beste Linux-versjonen.

Ubuntu er en ideell l=F8sning f.eks. for bibliotek som har gamle
datamaskiner som kj=F8rer gamle, utdaterte versjoner av Windows, som
de trenger =E5 oppgradere. Ubuntu er liten og effektiv og kan derfor
kj=F8re ogs=E5 p=E5 gamle datamaskiner slik at man ikke er n=F8dt til =E5
kj=F8pe nye datamaskiner ved oppgradering til ny programvare. Tenk
f.eks. p=E5 publikumsmaskiner som kun skal brukes til =E5 la
l=E5nere/brukere f=E5 tilgang til Internett. Hvorfor betale for alle
de dyre og un=F8dvendige tingene p=E5 Windows n=E5r alt som trenges er
tilgang til Internett? Ubuntu-installasjonshjelpen for
bibliotekarer[2] hjelper deg i gang.

Med Ubuntu p=E5 plass er neste sak nettleseren. Det blir Firefox[3].
Se etter et ikon med en orange rev. Firefox er alts=E5 alternativet
til Internet Explorer, og kan brukes b=E5de p=E5 Windows, Linux og
Mac. Firefox er en mye tryggere og sikrere nettleser enn
konkurrenten "Internet Exploder", og er allerede oppe i 15-20 % p=E5
bruksstatistikken for nettlesere. Kanskje det aller beste med
Firefox er alle programvaretilleggene (plug-ins) som enkelt kan
legges til Firefox for =E5 dekke brukernes mange ulike behov.
For=F8vrig finnes mange spesialprogrammer p=E5 Windows tilgjengelig
som plug-ins for Firefox.

OpenOffice.org (OOo)[4] finner du ogs=E5 i Ubuntu-pakken. Dette er
en kontorpakke som bl.a. inneholder den samme funksjonaliteten som
mange er vant til fra Word, Excel og PowerPoint, og kan h=E5ndtere
alle filformatene derfra. I tillegg inneholder OOo kalkulator,
tegneprogram og matematikkprogram, og det er lett =E5 lagre filer i
PDF-format. Det ser ut som vi bare kan glemme Windows, og enn=E5 har
vi ikke brukt en eneste krone -- Ubuntu kan som sagt lastes ned
fra nettet, fritt, gratis og lovlig.

Thunderbird[5] er fri programvare-alternativet til Microsofts
Outlook-programvare. Det er alts=E5 en epostklient og er laget av
Mozilla Foundation, de samme som lager Firefox. Dette er det
fjerde verkt=F8yet som kan hjelpe deg med =E5 oppn=E5 full
Windows-avrusing og rehabilitering. Thunderbird ser ut og fungerer
akkurat som Outlook, og i tillegg f=E5r du n=E5 en trygg og sikker
epostl=F8sning. Og akkurat som med Firefox finnes det mange
programtillegg for =E5 tilpasse Thunderbird akkurat slik du vil ha
den. For epost p=E5 desktopen (i motsetning til webmail) er
Thunderbird en utmerket l=F8sning. Windows -- hvem er det?

Songbird[6], den femte og siste naglen i Windowskisten, er en
mediespiller som du kan bruke til =E5 spille av lyd- og videofiler.
Ogs=E5 denne kan tilpasses til dine behov med diverse programtillegg.
Songbird kan spille alle filformater (i tilfelle du har en bunke
med WMA-filer liggende fra din m=F8rke, lukkede Windows-fortid), har
st=F8tte for mange ulike spr=E5k og tegnsett, og har en innebygd
nettleser som en del av mediespilleren. Finn frem svartdressen og
la oss ha et =F8yeblikk med h=F8ytidelig stillhet mens vi spar jord
over Windows.

VIDEREG=C5ENDE

S=E5 vi har installert Ubuntu og f=E5tt p=E5 plass all den grunnleggende
frie programvaren som gj=F8r det meste av de dagligdagse tingene som
folk flest gj=F8r p=E5 datamaskinen, eller publikumsmaskinen. Hva mer
kan vi f=E5 til?

Et viktig, men kostbart program for mange er Adobe Photoshop, som
brukes til bildebehandling. Da kan vi installere fri
programvare-alternativet Gimpshop[7]. Det er like lett =E5 bruke som
Photoshop, men har en del f=E6rre funksjoner. Gimpshop kan ikke m=F8te
alle behovene til profesjonelle fotografer, men det er godt nok
til folk flest sine daglige behov for bildebehandling.

Audacity[8] er plattformuavhengig fri programvare for =E5 ta opp og
redigere lyd, og lar brukeren klippe, kopiere, redigere, spleise
og kombinere lyder i en mengde ulike formater.

Avidemux[9] er plattformuavhengig fri programvare for =E5 redigere
video, og dekker enkle, ikke-profesjonelle behov. Brukeren kan
klippe, filtrere og enkode i mange ulike formater. Bibliotekarer
kan lage f.eks. promoteringsvideoer for biblioteket,
brukerveiledninger og bokanbefalinger p=E5 video.

Ved =E5 installere og tilby denne frie programvaren kan bibliotekets
brukere f=E5 et variert og rikt tilbud p=E5 biblioteket. Deler av
programvaren (spesielt for redigering av bilde, lyd og video) kan
v=E6re vanskelig =E5 sette seg inn i for f=F8rstegangsbrukere. Da blir
det opp til de ansatte p=E5 biblioteket =E5 sette seg inn i og kunne
veilede brukerne om programvaren. Dette er jo noe av det mest
sentrale et bibliotek kan tilby: hjelp med =E5 finne og l=E6re =E5 bruke
tilgjengelige verkt=F8y og informasjon.

Disse programvareverkt=F8yene er ikke bare nyttige for bibliotekets
brukere, men ogs=E5 for bibliotekets egen virksomhet og funksjoner.
Det vil gagne biblioteket og ansatte at de ansatte bruker den
samme programvaren til bibliotekform=E5l og l=E6res opp i og f=E5r godt
kjennskap til de ulike programvarene. Denne kunnskapen kan deles
med brukerne. Men hva med bibliotekets egne IT-behov? Fortsatt
gjenst=E5r det =E5 se n=E6rmere p=E5 sentrale behov for organisering og
katalogisering. I tillegg trenger et bibliotek en sterk og tydelig
tilstedev=E6relse p=E5 Internett.

INTEGRERTE BIBLIOTEKSYSTEMER

Koha[10] er et biblioteksystem basert p=E5 fri programvare som
brukes av biblioteker over hele verden. Det er nylig etablert et
norsk bruker-forum, Koha-Norge[11], og det er nettopp blitt
bevilget midler til =E5 oversette Koha til norsk. Koha gj=F8r slutt p=E5
produktinnl=E5sing[12], gir reduserte utgifter, =E5pner for lokal
tilpassing av biblioteksystemet, og at det enkelte bibliotek f=E5r
mye st=F8rre innflytelse over biblioteksystemet, samt samarbeid
mellom bibliotek om videreutvikling.

Evergreen[13] er et annet fri programvarebasert
biblioteksystem. Det er et stor-skala alternativ for store
bibliotek eller konsortier.

VuFind[14] er et nytt fri programvarebasert
brukerkatalog-grensesnitt (OPAC[15]), og er if=F8lge dem selv
"m=F8testedet mellom web 2.0 og bibliotekets brukerkatalog".
VuFind muliggj=F8r totale s=F8k i alle bibliotekets ressurser p=E5
en gang via et webgrensesnitt. VuFind er modul=E6r, dvs. at man
kan selv velge hvilke komponenter av VuFind man vil ha og ta
i bruk. VuFind er basert p=E5 fri programvare-s=F8kemaskinteknologi
som heter Solr Energy og Apache Solr.

NETTPUBLISERINGSVERKT=D8Y

Wordpress[16] begynte som rask, gratis og fri programvare for
blogging. N=E5 har det utviklet seg til en utmerket l=F8sning for =E5
bygge opp et nettsted fra grunnen av. Wordpress har et stort og
aktivt bruker- og utviklersamfunn. Wordpress kjennetegnes av et
sv=E6rt brukervennlig grensesnitt og CMS som gj=F8r det enkelt =E5
publisere tekst og bilder. Nettstedet kan ha mange forfattere, med
hver sin egen brukerlogin og tilgangsrettigheter. Videre st=F8tter
Wordpress RSS for oppdateringer til abonnenter, og har et
kommentarsystem som lar lesere og l=E5nere gi tilbakemeldinger p=E5
nettstedets innhold og tjenester.

Drupal[17] er et annet fri programvare-nettpubliseringsverkt=F8y.
Drupal er spesielt fokusert p=E5 =E5 bygge opp og ivareta et
brukersamfunn i forbindelse med et nettsted. Drupal-baserte
nettsteder er typisk brukersamfunn-drevne og omfatter f.eks.
webportaler, diskusjonssamfunn, og nettsteder i intranett. Ogs=E5
Drupal har et stort og aktivt bruker- og utviklersamfunn.

MediaWiki[18] er den frie programvaren som ligger til grunn for
Wikipedia, og som legger til rette for at brukere kan skape og
redigere informasjon p=E5 et nettsted, gjennom et sv=E6rt enkelt og
brukervennlig tekstbasert grensesnitt. Det finnes en rekke andre
wikier. Felles for dem alle er at de legger til rette for =E5 skape
store brukerdrevne geografisk uavhengige produksjonskollektiver og
nettsamfunn. Et bibliotek kan f.eks. la en del av sitt nettsted
v=E6re en wiki, der man legger inn informasjon som skal oppdateres
ofte av ulike personer. Det kan f.eks. v=E6re dokumenter for
oppl=E6ring, veiledning o.l., som endrer seg over tid etterhvert som
bibliotekets rutiner, utstyr og teknologi oppdateres. Biblioteket
kan bygge opp en bruker-assistert dokumentsamling med sp=F8rsm=E5l og
svar, tr=F8bbelskyting av problemer som oppst=E5r osv.

KONKLUSJON

Det ser ut til at det er flere kraftfulle l=F8sninger tilgjengelig
idag som kan skape sterkere og mer ressursrike bibliotek, uansett
om det dreier seg om fagbibliotek eller folkebibliotek og uansett
om det dreier seg om et lite bygdebibliotek eller et stort
nasjonalbibliotek. Ved =E5 bruke fri programvare i biblioteket kan
penger som ellers ville g=E5tt med til kommersielle lisenser og
kunstig h=F8ye priser pga. produktinnl=E5sing istedet brukes p=E5 andre
viktige form=E5l og ressurser, som f.eks. innkj=F8p av flere
eksemplarer og medietyper, oppl=E6ring av ansatte og l=E5nere/brukere,
og evt. teknisk tilpassing og videreutvikling av den frie
programvaren. I tillegg f=E5r biblioteket st=F8rre kontroll over sine
verkt=F8y og dermed over sine egne ressurser, samt tilgang p=E5 det
skapende arbeidet og oppdateringene fra store internasjonale
brukersamfunn og datafirmaer i form av oppdateringer, utvidelser
og videreutviklinger av den frie programvaren, som p=E5g=E5r og
publiseres kontinuerlig. Dette inkluderer en brukerdrevet
utvikling av bibliotekprogramvare der bibliotek over hele verden
utgj=F8r brukerne.

Alt dette utgj=F8r en vinn-vinnsituasjon for biblioteket, men det er
fremdeles noen kneiker og snublesteiner vi m=E5 over.
Forh=E5pentligvis kan denne artikkelen bidra til =E5 vise veien
gjennom sin innf=F8rende informasjon om hvordan et bibliotek kan
avvenne seg fra tradisjonell, lukket, produsenteid programvare og
dykke ned i havet av fri programvare som er tilgjengelig idag.
Noen utfordringer har =E5 gj=F8re med installering, oppl=E6ring og
vedlikehold i forbindelse med en overgang til fri programvare.
Slike utgifter slipper man uansett ikke unna, n=E5r leverand=F8ren
av den produsenteide programvaren bestemmer seg for =E5 avvikle
gammel programvare (f.eks. Windows XP) til fordel for en ny og
annerledes serie med programvare (f.eks. Windows Vista).
Brukervennlighet er i dag en h=F8y prioritet i utviklingen av fri
programvare, dels drevet frem av de mange fri programvare-brukerne
som ikke er programmerere, utviklere eller IT-folk, og dels av de
mange sm=E5 og etterhvert st=F8rre datafirmaene som er basert p=E5 fri
programvare og som =F8ker kundegrunnlaget basert p=E5 brukervennlighet
og enkelt vedlikehold.

Slik som det ofte er med teknologi er det mange som frykter eller
har motstand mot det de ikke kjenner og er vant til.
Forh=E5pentligvis vil bibliotekene omfavne fri
programvare-bevegelsen, -samfunnet og -markedet etterhvert som
fagfeller og folkeopplysere n=E5r frem med budskapet om b=E5de hva som
finnes av fri programvare og om de mange felles kjerneverdiene som
fri programvare har med biblioteket[19].

[1] http://www.ubuntu.com/

[2] http://www.librarian.net/stax/2042/do-you-ubuntu/

[3] Norsk utgave: http://www.firefox.no/

[4] http://www.openoffice.org/
    Norsk utgave: http://no.openoffice.org/

[5] Norsk utgave: http://www.firefox.no/

[6] http://www.songbirdnest.com/

[7] http://gimpshop.blogspot.com/

[8] http://audacity.sourceforge.net/

[9] http://avidemux.sourceforge.net/

[10] http://www.koha.org/

[11] http://mailman.kunnskapsallmenning.no/mailman/listinfo/koha-norge

[12] http://en.wikipedia.org/wiki/Vendor_lock-in

[13] http://esilibrary.com/esi/home.html

[14] http://www.vufind.org/

[15] http://en.wikipedia.org/wiki/OPAC

[16] http://wordpress.org/

[17] http://drupal.org/

[18] http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

[19] http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html=20
http://www.complete.org/publications/fsethics/html/
http://en.wikipedia.org/wiki/Debian_Social_Contract
http://freegeekvancouver.org/en/node/125

----